Lytteeksempel: nr. 94 "Paukeslagssymfonien" ca. 1791 (med en "surprise")
Mozarts kammermusikk
Om kammermusikk generelt
Kammermusikk er musikk fremført av noen få utøvere, i motsetning til musikk for orkester. Orkesteret og verkene har navn etter hvor mange musikere som spiller i stykket, for eksempel duett, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett, oktett og nonett osv. Sammensetningen av instrumentene i kammerorkestre kan variere, men det er sjelden mer enn ti utøvere. Den vanligste formen er strykekvartetten, som består av fiolin, bratsj og cello. Musikken fremstilles ofte i mindre lokaler, og er ofte uten dirigent, noe som gir et mer solistisk preg på musikken.
Historikk I motsetning til kirkemusikken, ble begrepet kammermusikk opprinnelig brukt om musikk som ble fremført ved hoffene. I barokken ble begrepet utvidet og avgrenset til kun å inneholde ren instrumentalmusikk arrangert for små besetninger. I wienerklassisismen ble formen utviklet, først og fremst strykekvartetten. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart skrev gjerne strykekvartetter som kunne framføres av amatører for hyggens skyld, og var vanligvis ikke beregnet for offentlig framførelse. Disse verkene har gjerne form som en sonate.
Mozarts kammermusikk
Kvartettene Sentralt i Mozarts produksjon av kammermusikk, står de 23 strykekvartettene. Hans første forsøk på slik musikk, stammer helt fra 14-årsalderen. Høydepunktet i denne genren nås med de seks kvartettene K387, K421, K428, K458, K464 og K46, som ble skrevet i Wien mellom 1782 og 1785. Disse verkene er tilegnet Haydn som en takk for alt han hadde lært av den store mesteren. I dedikasjonsbrevet skrev Mozart at disse var «frukten av et langt og strevsomt forsøk». De viser Mozarts evne til å ta til seg Haydns kvartettstil på til egen måte og føre den videre. Etter disse, kom fire kvartetter: Hoffmeister-kvartetten, som var tilegnet vennen og forleggeren Franz Anton Hoffmei ster, og de tre Preussen-kvartettene, K575, K589 og K590, tilegnet kongen av Preussen, Fredrik Wilhelm II. Siden kongen selv spilte cello, har verkene til dels betydelige cellostemmer.
Kvintettene I forhold til kvartettene, skrev Mozart et fåtall kvintetter for to fioliner, to bratsjer og en cello. Av disse regnes kvintetten i g-moll (K516) av mange som hans beste. (http://www.youtube.com/watch?v=UUxphbyTXF0). På denne tiden var klarinetten et nytt instrument, og da Mozart oppdaget dette, tok han det oftere og oftere med i orkesteret sitt. Selv regnet Mozart sin kvintett for piano, obo, klarinett, horn og fagott i Ess-dur, KV 452, som ett av sine aller beste. Han var nok ikke alene om dette, Beethoven må klart ha vært inspirert av dette da han noen år senere skrev sitt verk i samme toneart og for samme besetning.
Sonatene I tillegg til kvartetter og kvintetter, skrev Mozart også utallige sonater for piano og fiolin. De første ble komponert vinteren 1763-64 og ble gitt ut allerede i Paris i 1764 som sonater for cembalo med en valgfri solostemme. Den mest kjente av sonatene hans, er den sørgmodige og emosjonelle sonaten i e-moll KV 304, som han komponerte i 1778, samme året som moren hans døde, noe som kan reflekteres i sonaten.
Etter denne kom en rekke mesterverker, toppet med den sonaten i A-dur KV 526, som også ble hans siste.
Mozarts operaer Presentasjon av Ellen
Det er usikkert hvilken som er hans første opera. Noen mener Apollo et Hyacintus (1767). Denne skrev han da han var 11-12 år gammel. * Lytteeksempelet var: Ouvertüre Operaen er basert på gresk mytologi. -> myten om Hyacintus død. -> Opera seria
Han skrev mest opera buffa.
Mitherades, King of Pontus (ca.1770= -> 14-15 år. -> Mange store virtuose arier. * Lytteeksempelet: Se viver nono degg'io Opera seria
Figaros bryllup (1786) Opera buffa/syngespill basert på et skuespill Lytteeksempel: Ouvertüre tekst: Lorenzo da Ponte
DonGiovanni (1787) Libretto Tekst: Lorenzo da Ponte "Don Juan" Lytteeksempel: La ci clarem La mano Opera buffa
Tryllefløyten - ett av Mozarts mest kjente operaer - syngespill Lytteeksempel: "Nattens dronning"
Lo sposo deluce (1783/83) Uferdig opera Lytteeksempel: Ouvertüre
Presentasjon av Simen
Strykekvartetter - 2 fioliner, bratsj og cello
Haydn regnes som "strykekvartettenes far", og han skrev ca. 80 stk fra 1750 og utover.
Tidligere kvartetter vs sene kvartetter
Lytteeksempel: Opus 1 nr 2 - 3 sats. "Adagio"
Galant stil -> wienerklassisk -> "romantikk"
Lytteeksempel: Opus 76 nr 2 "kvinten" 1. sats - "Obligat komp", monotematisk
Lytteeksempel: Opus 33 nr 2. "spøken" 4. sats - Rondoform - ABACAD.....
Haydn (1732 - 1809) symfonier
Presentasjon av Sondre
Jobbet hos hoffet som kapellmester
Haydn skrev 104 symfonier (som vi vet om).
Symfoni: 4 satser
1. Hurtig - Sonatesatsform - hovedtoneart
2. Langsom - ABA form, variasjonsform, sonatesats el.a. - beslektet toneart
3. Menuett - ABA form - hovedtoneart
4. Hurtig - rondoform - hovedtoneart
Lytteeksempel: nr. 6 "morgensymfonien" ca 1761
Lytteeksempel: nr. 94 "Paukeslagssymfonien" ca. 1791 (med en "surprise")
Mozarts kammermusikk
Om kammermusikk generelt
Kammermusikk er musikk fremført av noen få utøvere, i motsetning til musikk for orkester. Orkesteret og verkene har navn etter hvor mange musikere som spiller i stykket, for eksempel duett, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett, oktett og nonett osv. Sammensetningen av instrumentene i kammerorkestre kan variere, men det er sjelden mer enn ti utøvere. Den vanligste formen er strykekvartetten, som består av fiolin, bratsj og cello. Musikken fremstilles ofte i mindre lokaler, og er ofte uten dirigent, noe som gir et mer solistisk preg på musikken.
Historikk
I motsetning til kirkemusikken, ble begrepet kammermusikk opprinnelig brukt om musikk som ble fremført ved hoffene. I barokken ble begrepet utvidet og avgrenset til kun å inneholde ren instrumentalmusikk arrangert for små besetninger. I wienerklassisismen ble formen utviklet, først og fremst strykekvartetten. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart skrev gjerne strykekvartetter som kunne framføres av amatører for hyggens skyld, og var vanligvis ikke beregnet for offentlig framførelse. Disse verkene har gjerne form som en sonate.
Mozarts kammermusikk
Kvartettene
Sentralt i Mozarts produksjon av kammermusikk, står de 23 strykekvartettene. Hans første forsøk på slik musikk, stammer helt fra 14-årsalderen. Høydepunktet i denne genren nås med de seks kvartettene K387, K421, K428, K458, K464 og K46, som ble skrevet i Wien
mellom 1782 og 1785. Disse verkene er tilegnet Haydn som en takk for alt han hadde lært av den store mesteren. I dedikasjonsbrevet skrev Mozart at disse var «frukten av et langt og strevsomt forsøk». De viser Mozarts evne til å ta til seg Haydns kvartettstil på til egen måte og føre den videre. Etter disse, kom fire kvartetter: Hoffmeister-kvartetten, som var tilegnet vennen og forleggeren Franz Anton Hoffmei
ster, og de tre Preussen-kvartettene, K575, K589 og K590, tilegnet kongen av Preussen, Fredrik Wilhelm II. Siden kongen selv spilte cello, har verkene til dels betydelige cellostemmer.
Kvintettene
I forhold til kvartettene, skrev Mozart et fåtall kvintetter for to fioliner, to bratsjer og en cello. Av disse regnes kvintetten i g-moll (K516) av mange som hans beste. (http://www.youtube.com/watch?v=UUxphbyTXF0).
På denne tiden var klarinetten et nytt instrument, og da Mozart oppdaget dette, tok han det oftere og oftere med i orkesteret sitt. Selv regnet Mozart sin kvintett for piano, obo, klarinett, horn og fagott i Ess-dur, KV 452, som ett av sine aller beste. Han var nok ikke alene om dette, Beethoven må klart ha vært inspirert av dette da han noen år senere skrev sitt verk i samme toneart og for samme besetning.
Sonatene
I tillegg til kvartetter og kvintetter, skrev Mozart også utallige sonater for piano og fiolin. De første ble komponert vinteren 1763-64 og ble gitt ut allerede i Paris i 1764 som sonater for cembalo med en valgfri solostemme. Den mest kjente av sonatene hans, er den sørgmodige og emosjonelle sonaten i e-moll KV 304, som han komponerte i 1778, samme året som moren hans døde, noe som kan reflekteres i sonaten.
http://www.youtube.com/watch?v=fd-FCsatmTM Mozart – Sonata in E Minor, K. 304 Allegro
Etter denne kom en rekke mesterverker, toppet med den sonaten i A-dur KV 526, som også ble hans siste.
Mozarts operaer
Presentasjon av Ellen
Det er usikkert hvilken som er hans første opera. Noen mener Apollo et Hyacintus (1767). Denne skrev han da han var 11-12 år gammel.
* Lytteeksempelet var: Ouvertüre
Operaen er basert på gresk mytologi. -> myten om Hyacintus død. -> Opera seria
Han skrev mest opera buffa.
Mitherades, King of Pontus (ca.1770=
-> 14-15 år.
-> Mange store virtuose arier.
* Lytteeksempelet: Se viver nono degg'io
Opera seria
Figaros bryllup (1786)
Opera buffa/syngespill
basert på et skuespill
Lytteeksempel: Ouvertüre
tekst: Lorenzo da Ponte
DonGiovanni (1787)
Libretto
Tekst: Lorenzo da Ponte
"Don Juan"
Lytteeksempel: La ci clarem La mano
Opera buffa
Tryllefløyten
- ett av Mozarts mest kjente operaer
- syngespill
Lytteeksempel: "Nattens dronning"
Lo sposo deluce (1783/83)
Uferdig opera
Lytteeksempel: Ouvertüre